top of page

Er du bevist dine valg og prioriteringer

  • Forfatterens bilde: Øyvind Carlsen
    Øyvind Carlsen
  • 21. juli 2021
  • 2 min lesing

ree

For ett år siden døde en av mine tidligere kollegaer av kreft i en alder av 52 år. Jeg møtte henne tre uker før hun døde. Da var hun på jobben, tilsynelatende frisk og rask. En uke senere ble hun sykmeldt og to uker etter det, døde hun. Hun var et ja-menneske, som ofret alt for jobben. Ferier, fritid og familie var alltid underordnet frister, og det blir mange frister for et ja-menneske.

De siste gangene jeg snakket med henne uttrykte hun et sterkt ønske om å finne seg en ny jobb. Presset på jobben hadde blitt for stort, selv for en person med høy kapasitet, sterkt engasjement, stor fleksibilitet, sterk gjennomføringsevne og høy integritet til jobben, til ledelsen og til bedriften.


Så hvorfor ender en person med så mange positive egenskaper og mye kunnskap i en slik situasjon?


Etter min mening: ledelse. Eller rettere sagt: dårlig ledelse.

Alle ansatte må tas vare på og forvaltes på en god måte. Dette er en leders fordømte plikt.


Det fikk ikke min tidligere kollega oppleve i sitt arbeidsforhold. Og det jeg tenker, og har tenkt på det siste året er: ville hun ha prioritert annerledes hvis hun visste hva som kom til å skje? Jeg tror at hun ville ha gjort det. Jeg tror at hun ville har gjort veldig mye annerledes.

Det er ikke å bli tatt vare på å få en flaske vin i ny og ne. Jeg ønsker å være litt forbanna på hennes vegne.


Og til deg som leser dette: Tenk igjennom livet ditt og hvordan du har det på jobben.


Hvis du fikk en sluttdato på livet, hadde du fortsatt å gjøre de samme prioriteringer som i dag?


Hvis svaret er nei: Ikke utsett viktige avgjørelser. Har du en leder som tar deg forgitt, som misbruker deg og som sørger for at du ikke får gjennomført dine prioriteringer, finn deg noe annet – NÅ!

Til deg som leder: Hvis du tar dine ansatte forgitt, gjør noe med det – NÅ!


Jeg har selv hatt kreft. Jeg ble frisk, jeg var en av de heldige. Etter sykdommen har jeg selv vært veldig bevisst på hvordan jeg lever livet mitt. Hva som er viktig for meg, og hvilke prioriteringer jeg gjør.

Jeg jobber ikke mindre i dag enn før, men jeg prioriterer bedre. Jeg er flinkere til å lytte til familien. Jeg er flinkere til å si ifra på jobben, om det er nødvendig. Jeg er mer uredd for konsekvensene av å ikke alltid «adlyde».


Jeg sluttet i selskapet, da nye muligheter dukket opp. Jeg sluttet ikke på grunn av dårlig ledelse, men jeg kunne godt ha sagt det også.


Så til konklusjonen: Unngå «diktator»-ledere og ledere som tar deg for gitt. Finn deg en leder som ansetter deg for dine egenskaper og kompetanse, og som ønsker å lytte, lære, ta vare på deg og som verdsetter deg. Livet er for kort – for noen alt for kort.

 
 
 

Comments


©2020 by Nivic Management AS

bottom of page